Digitalarkivet - Digitálaarkiivva
Arkivverket har opprettet en internetteneste for publisering av digitaliserte arkivkilder som kalles digitalarkivet. Her finner man for eksempel innhold fra folketellinger og kirkebøker. At det er digitalisert betyr at noen har transkribert håndskrevne kilder til et digitalt og søkbart arkiv der en kan oppgi slektningers navn og fødselsår og få treff i arkivet. Det er en ressurs som kan gi oss informasjon om våre slektninger. Likevel er det viktig å vite at slike søkbare arkiver har mange feil og mangler. Feilene kan ha oppstått på mange trinn (presten kan ha skrevet feil, det er mangler i den opprinnelige kilden, den som har transkribert klarer ikke å tyde hva som står, innskrivingsfeil osv.). I tillegg kan en kun få tak i materiale som er mer enn 100 år gammelt. Altså må en kjenne til slektninger som levde før 1920 (siste folketelling som er frigjort).
Etnisitet ble oppgitt i folketellinger i tidsrommet 1891 til 1920. Her ble det oppgitt hva slags språk de snakket hjemme og deres fødte «etnisitet» (f.eks. norsk, lappisk eller kvensk). Det oppgis også om barna var uekte født (utenfor ekteskap) eller om de var av blandet etnisitet. I Norge er det ikke lengre lov å registrere folks etnisitet i registre. Derfor er det også vanskelig å vite hvem som har samisk opphav eller ikke.
På denne siden finner du noen tips til hvordan du kan gå fram for å finne informasjon om dine slektninger i digitalarkivet.
Friis' etnografiske kart
Jens Andreas Friis’ var språkforsker og gjorde en formidabel innsats med å kartlegge hjemmespråket til alle som bodde i Troms og Finnmark. Her kan du se hans etnografiske kart som viser hvilke hjemmespråk folk hadde i 1860.